Litt om Homansbyen Vels historie
Homansbyen Vel ble opprettet i juni 1985. Bakgrunnen var at de som hadde arbeidet for bevaring av områdets særegne arkitektur og historie, også så nødvendigheten av å forsvare området som et boligområde. Her må særlig nevnes arkitekt Harriet Flaatten, som var sentral både under forarbeider med reguleringsplan, ved stiftelsen av Vellet og i styrearbeid de første år.
Den første reguleringsplanen for Homansbyen ble vedtatt i 1978. Forut var det i 1966 foretatt registrering av alle eiendommene i Homansbyen. Reguleringsplanen fra 1978 hadde inndelt bygningene i Homansbyen i A- og B-hus. Bevaringsforkjemperne så raskt at dette var farlig, da B-husene ikke var tilstrekkelig beskyttet. Arbeidet som Flaatten, Evelyn Sell, Pål Klouman og andre utførte gjennom Uranienborg Terrasse Vel (UTV) inspirerte til dannelsen av Homansbyen Vel. Særlig etter UTV’s seier mot den tyske stat ved Goethe Institut. De søkte om delvis riving og stor utbygging av Uranienborg terrasse 6 og fikk medhold av kommunen. UTV engasjerte seg sterkt i kampen mot prosjektet. Vellet fikk ikke endret noen vedtak i Oslo kommune, på tross av fremragende juridisk hjelp av en av Norges fremste eksperter, høyesterettsadvokat Ingolf Vislie. Kommunens saksfremstilling var heldigvis slurvete og full av feil. Saken ble til slutt anket til Fylkesmannen som ga UTV fullstendig medhold, og prosjektet ble stoppet. Man fikk til slutt, etter ytterligere krangel med kommunen, dekket alle saksomkostninger.
På 80-tallet var boligprisene lave og det var mest lønnsomt å bruke eiendommer til kontorutleie. Mange bygninger i bevaringsområdet var kontorisert, flere uten hjemmel. Enkelte eiendommer var dårlig vedlikeholdt. Arbeidet med forbedret reguleringsplan var sentral i Homansbyen Vels første år. Vellets første leder Ole Wiig og senere leder Pål Klouman formulerte sammen de endelige reguleringsbestemmelsene etter en lang prosess. Vellets arbeid førte til at ny reguleringsplan ble vedtatt i 1992.
Det var stor aktivitet i Vellet de første årene etter starten og det var krevende å sitte i styret. Noen arbeidet hundrevis av timer. Det ble vedtatt å opprette en pris (Homansbyen Vels Miljøpris) som skulle tildeles “den som på en spesielt fremragende måte har arbeidet for å bedre miljøet i Homansbyen”. Fire personer har fått prisen i løpet av 32 år (se under fanen Miljøpris). Mye av arbeidet de første årene handlet om ulovlig kontorisering. Viktigste sak var antakelig at man fikk reddet Josefines gate 20 fra riving. Man fikk også hindret kontorisering av Oscars gate 15.
Styret i Vellet ønsket å bevisstgjøre beboerne i området og fikk i samarbeid med Norsk Arkitekturmuseum utgitt Guide for Homansbyen i et opplag på 2000 eksemplarer (Guiden finnes i sin helhet her på vår webside). Dette ble mulig etter å ha skaffet betydelige midler fra firmaer og private sponsorer. På samme vis skaffet man sponsorer slik at det ble mulig å kjøpe 14 Ulefossbenker som ble plassert rundt om i Homansbyen.
Vellet oppdaget også en ubenyttet post på ca kr 200 000 til miljøbevaring på Bydelsutvalgets budsjett – og fikk fatt i denne. Mesteparten av disse midlene er brukt på miljøforbedrende grønne tiltak, som f. eks. planting av trær. Vellet har fremdeles midler tilgjengelig på sin miljøkonto.
Forberedende planer om nye veier og tunneler krevet også uttalelser fra Vellet. Mange viktige saker førte til at mange ble engasjert i velarbeid, og Homansbyen Vel hadde stor støtte lokalt. Vellet arbeidet også med sosiale tiltak: Møter, gatevandringer, auksjon og fester.
Den nye bevaringsplanen for Homansbyen ble vedtatt i 1992. Mot slutten av 90-tallet og etter årtusenskiftet ble det færre større saker for Vellet å arbeide med. Iveren etter å delta i styrearbeid dalte og nesten alt styrearbeid falt på mangeårig leder Nils Christian Tømmeraas. Han satt også i styret for Kontaktutvalget for Vel i Oslo.
I siste 20-års periode har Vellet uttalt seg i en rekke saker, ved kontakt med Bydelsutvalg Frogner, Plan- og bygningsetaten, Byutviklingskomiteen, Byantikvaren, Statens Vegvesen, Oslo Sporveier og Ruter for å nevne noen. Påvirkningen av myndigheter og organisasjoner har skjedd på flere måter: Ved møtedeltagelse, muntlige henvendelser, brev, e-post og avisinnlegg. Homansbyen Vel var blant de første vel som opprettet hjemmeside. Her lå reguleringsplan og vedtekter tilgjengelig. Man fant historikk og historisk billedmateriale.
Fra starten av har Vellet vært opptatt av trafikksikkerheten i vårt område, med særlig vekt på å hindre fremmedkjøring og fremmedparkering i boområdene og ta mest mulig hensyn til myke trafikanter. Etablering av parkeringskjelleren i Bogstadveien 1 og butikkdriften i Underhaugsveien 28 skapte et farlig trafikkpunkt ved innkjøringen til Hegdehaugsveien, – vår motstand mot denne trafikkfellen ble også arbeidskrevende.
Vellet har samarbeidet med andre vel og finner det naturlig å uttale seg om saker som kan ha betydning for vårt område, selv om vi kanskje bare blir indirekte berørt. Normalt har Vellet støttet Byantikvaren, men de senere år har man av og til hatt motsatt syn. Det gjelder særlig saker der beboeres løsninger for bedre bokvalitet hindres av Byantikvarens innskrenkende tolkning av reguleringsbestemmelsene.
Nei til tilpassede balkonger mot bakgårder er et eksempel på dette.
Reguleringsbetemmelsene for Homansbyen ble avløst av en ny reguleringsplan i 2015. Vellet anser dette som et tilbakeskritt og forstår at det er nødvendig å vise stor årvåkenhet i fremtidige reguleringssaker.